|
A
|
|
Adkomstdokumenter
|
Originaldokumenter, som f.eks. aksjebrev og andelsbrev/partialobligasjon som viser hvem som er eier av dokumentene og disposisjonsrett over en tilknyttet eiendom/leilighet.
|
|
Aksept
|
Bekreftende svar på et tilbud.
|
|
Akseptfrist
|
Frist som budgiver fastsetter i sitt bud. Dersom et bud aksepteres av selger innen denne fristen er bindende avtale inngått mellom partene. Dersom et bud ikke aksepteres innen denne fristen, er budgiver ikke lenger bundet av sitt bud.
|
|
Aksjeleilighet
|
Før borettslovene trådte i kraft (1960) var det vanlig å stifte aksjeselskaper som skulle eie boliger og leie disse ut til aksjonærene. En (eller flere) aksje(r) gir deg rett til å leie en bestemt leilighet i en av selskapets eiendommer. Som regel kan aksjene (med tilhørende leierett) selges fritt til markedspris, men det kan være avtalt former for forkjøpsrett, styrets godkjennelse av ny eier m.v. Ved salg skal aksjen(e) transporteres til kjøper.
|
|
Andelsbevis
|
Adkomstdokument i bl.a. boligbyggerlag og borettslag. Se adkomstdokument.
|
|
Andelsleilighet (borettslag)
|
Det finnes to typer borettslag, de frittstående og de som er tilknyttet et boligbyggelag. Felles for begge typer er at bebyggelsen (leiligheter, rekkehus eller eneboliger) eies av borettslaget. Til hver andel er det knyttet en leierett til en bestemt bolig. Boligens adkomstdokumenter er andelsbrev og partialobligasjon. Borettslag tilknyttet et boligbyggelag har en uoppsigelig forretningsføreravtale med boligbyggelaget. Boligbyggelaget pantebokfører fører register over hvilke heftelser og lån som hviler på dokumentene, og oppbevarer adkomstdokumentene. I et frittstående borettslag får som regel andelseieren selv utlevert originaldokumentene, hvis ikke långiver oppbevarer disse som sikkerhet for lån. De fleste borettslag har vedtektsfestet forkjøpsrett for andre andelseiere, forbud mot langvarig utleie uten styrets samtykke og bestemmelse om at nye eiere skal godkjennes av styret.
|
|
Annuitetslån
|
Et lån som tilbakebetales med like store beløp i hele lånets løpetid. Lånet har stigende avdrag og fallende rente, idet renten alltid beregnes av restgjelden.
|
|
As is ("som den er") klausul
|
Klausul i kjøpekontrakten som fraskriver selger ansvar for etteranmeldte feil og mangler ved boligen. Klausulen gjelder ikke for feil og mangler selger visste eller burde vite om, og er pliktig til å opplyse om.
|
|
Avhendingsloven
|
Lov som regulerer kjøp og salg av boliger og fast eiendom. Tar for seg rettigheter og plikter hos de ulike aktørene.
|
|
B
|
|
|
Boligbyggelag
|
Organisasjon hvis formål er å tilby medlemmene bolig, enten ved nybygg eller kjøp av ferdige bygg.
|
|
Boligens hoveddel
|
Stuer, soverom, kjøkken, bad, vaskerom og andre oppholdsrom
|
|
Boligens tilleggsdel
|
Boder, oppbevaringsrom, tekniske rom, garasje, terrasse og andre åpne deler.
|
|
Borettslag
|
Lag som eier en boligmasse, f. eks. en bygård med leiligheter eller et boligfelt med eneboliger. Ved å kjøpe en andel i borettslaget, får du borett/leierett til en bestemt bolig i laget (jf. aksjeleilighet). Andelseierne sammen sitter som eiere av borettslaget. Hvert enkelt borettslag er en selvstendig juridisk enhet med eget styre og eget regnskap. Øverste styreorgan er en generalforsamling, som tar seg av spørsmål rundt renoveringer, praktisk vedlikehold o.l. Det finnes to typer borettslag, de frittstående og de som er tilknyttet et boligbyggelag. Hovedforskjellene er at i et tilknyttet borettslag må du være medlem av boligbyggerlaget for å kunne bebo boligen. I frittstående slipper du dette. Den andre store forskjellen er at medlemmene i tilknyttede borettslag som regel har forkjøpsrett på leiligheter som legges ut for salg i hele boligbyggerlaget. Andelshavere i frittstående borettslag har kun forkjøpsrett på boenheter i laget de bor i (gitt at forkjøpsrett er vedtektsfestet). Felles for begge typer borettslag er at man ofte overtar ansvar for en del av fellesgjelden når man kjøper seg inn i laget. Gjelden betjenes ved å betale husleie hver måned. Husleien dekker vanligvis borettslagets fellesutgifter i tillegg til gjeldsbetjeningen. Når et borettslag betjener en fellesgjeld, blir ofte innskuddet for en andel lavere enn hva man betaler for en tilsvarende selveierbolig. Dette aspektet gjør ofte borettslag til en populær boform for debutanter i boligmarkedet.
|
|
Bortfester
|
Grunneier, dvs. Den eller de man fester (leier) tomtegrunn av.
|
|
Bruksareal (BRA)
Bruksareal (BRA - P)
|
Bruksareal (BRA) er areal av måleverdige deler begrenset av ytterveggs innside og til midt i vegg mot naboleilighet eller felles del. Ved beregning av en bygnings bruksareal tas målene fra innsiden av ytterveggen. Bruksareal erstattet Bruttoareal (BTA) fra 1. januar 2008.
Primærrom (P-ROM) er for eksempel oppholdsrom, soverom, kjøkken, bad, entre, samt ganger og trapper mellom denne type rom. I salgsoppgaver, prospekt eller internettannonser skal samlet areal for disse rommene oppgis - i tillegg skal det lages en liste over hvilke rom som er inkludert i P-ROM. P-ROM erstattet betegnelsen Boligareal (BOA) fra 1. januar 2008.
Følgende rom er P-ROM; Kjellerstue, peisestue, TV-stue, loftstue, lekerom, arbeidsrom, hjemmekontor, PC-rom, medierom, bibliotek, innredet hobbyrom, trimrom (må ha fastmontert utstyr, for eksempel ribbevegger), stue, allrom, omkledningsrom, bad/dusjrom, toalett, vaskerom, entré/vindfang, kjøkken, soverom, bibliotek, innredet gang mellom P-Rom, trapp mellom P-Rom og gang inklusive trapp mellom rom som er nevnt over. S-Rom: Det resterende areal kalles S-rom. S-rom er bruksareal av sekundærdelen. Areal av vegger mellom P-rom og S-rom tilhører S-rom. Følgende rom er S-ROM; matkjeller, potetkjeller, uinnredet kjellerrom, kott, uinnredet loft, boder, garderobe, oppbevaringsrom, lagerrom, garasje, fyrrom, søppelrom, tekniske rom og gang inklusive trapp mellom rom som er nevnt over (uansett innredning og hvor mye de er blitt påkostet). Bruttoareal (BTA): Bruttoareal (BTA) er ved taksering definert som arealet som begrenses av omsluttende yttervegg i gulvhøyde og/eller til midt i skilleveggen til annen bruksenhet og/eller fellesareal. Bruttoarealer begrenses av ytterveggers utsider og/eller til midt i skillevegger mot annen bruksenhet/fellesareal.
|
|
Brukstillatelse (midlertidig)
|
Gis av kommunen etter inspeksjon før et nybygg/tilbygg kan tas i bruk. I midlertidig brukstillatelse er ofte anført diverse restarbeider som må utføres innen en tidsfrist. Når disse arbeider er utført kan kommunen utstede "Ferdigattest".
|
|
Bud
|
Bindende tilbud du gir selger av en boligeiendom. Første budet du legger inn må levres skriftlig på et såkalt budskjema til megler. Skjemaet skal inneholde hvor mye du er villig til å gi for eiendommen, hvor lenge budet står, eventuelle forbehold og ditt navn, personnummer og signatur. Godtar selger prisen og vilkårene i budet ditt, er du bundet til å kjøpe. Ved en eventuell budrunde kan videre bud meldes muntlig eller elektronisk.
|
|
Budrunde
|
Når en bolig har flere interesserte kjøpere, må megler administrere en auksjon. Selger har rett til å avslå et hvert bud, og er heller ikke bundet til å selge til det høyeste budet.
|
|
Bustadoppføringslova
|
Lov som regulerer kjøpers rettigheter og plikter ved kjøp av bolig i nybygg.
|
|
Byggeteknisk gjennomgang
|
En rapport som opplyser om boligens tekniske tilstand, ofte i form av en tilstandsrapport.
|
|
Byggetillatelse (Igangsettelsestillatelse)
|
En tillatelse kommunen gir før bygging kan påbegynnes.
|
|
Bærevegg
|
Vegg som bærer fundamentale elementer i en bygning, f. eks. bjelker og tak.
|
|
D
|
|
|
Dagboken
|
Når et dokument (f.eks. skjøte, pantobligasjon) innleveres til tinglysning, innføres det i dagboken med et fortløpende nummer. Det innføres samme dag, det er innlevert. Dokumentet får ved tinglysning rettsgyldighet fra den dag, det er innført i dagboken. Avvises dokumentet på grunn av feil eller at det inneholder avtaler som ikke kan tinglyses, slettes det i dagboken.
|
|
Depositum
|
I forbindelse med leieforhold brukt som betegnelse for innbetaling av et beløp til sikkerhet for utleiers rettigheter og krav mot leieboer, f.eks. til reparasjoner etter en fraflytning av et leieforhold, eller ubetalt husleie.
|
|
Dokumentavgift
|
Gebyr som betales til Staten ved tinglysing av skjøte ved overdragelse av fast eiendom. Avgiften utgjør p.t. 2,5% av kjøpesummen og betales vanligvis av kjøper, men kan avtales fritt.
|
|
E
|
|
|
Eiendomsmegler
|
En eiendomsmegler er en nøytral mellommann mellom kjøper og selger og skal oppfylle en rekke krav med hensyn til utdannelse, praksis, økonomi og garantistillelse for å bli godkjent av Kredittilsynet og få tittelen "Statsautorisert eiendomsmegler". Tittel er beskyttet.
|
|
Eiendomsskatt
|
Kommunal skatt på fast eiendom. Både satser og skattetakst fastsettes i hvert tilfelle av hver enkelt kommune.
|
|
Eierleilighet (eierseksjon)
|
For at en bolig skal være en eierseksjon må det være tinglyst en oppdelingsbegjæring som angir hvor mange boliger (og eventuelt andre lokaler) eiendommen er oppdelt i. For hver seksjon er det fastsatt en sameiebrøk som angir seksjonseierens eierandel i sameiet. Et eierseksjonssameie er ikke en juridisk person som eier noe eller skylder noe, slik som borettslagene og aksjeselskapene. Hver seksjon får tildelt eget grunnboksblad.
|
|
Eierskifteforsikring
|
Forsikring som kan tegnes av selger ved inngivelse av salgsoppdrag til eiendomsmegler. Kan tegnes av selgere av privatboliger og selveierleiligheter omfattet av Avhendingsloven, samt borettslagsleiligheter og andre tilsvarende andelsleiligheter. Forsikringen gjelder i 5år for selgers rettslige erstatningsansvar etter Avhendingsloven for krav om prisavslag og erstatning.
|
|
Ektefelles samtykke
|
Ifølge lov om ekteskap kan en ektefelle ikke, uten den annens samtykke, selge eller pantsette en eiendom som enten tjener til deres felles bolig eller hvor den annen ektefelles ervervsvirksomhet er knyttet til eiendommen. Dette gjelder enten man har felleseie eller særeie.
|
|
F
|
|
|
Fellesareal
|
Det areal som medlemmene av et eierseksjonssameie, borettslag o.l. disponerer i fellesskap, f.eks. yttergang, kjellerrom, gårdsplass, hage osv.
|
|
Fellesgjeld
|
Gjeld tilhørende et borettslag, fordelt på de ulike enhetene. Hver andelshaver betjener sin andel av fellesgjelden gjennom betaling av husleie til borettslaget. Når en andelsleilighet skal selges, må andelen av fellesgjelden alltid oppgis.
|
|
Fellesutgifter
|
Utgifter i et sameie, f. eks kommunale skatter og avgifter, forsikring, renovasjon, utvendig vedlikehold, kabel-TV og strøm til belysning av fellesareal.
|
|
Ferdigattest
|
Se brukstillatelse (midlertidig)
|
|
Festekontrakt
|
Kontrakt om leie av tomtegrunn.
|
|
Festeavgift
|
Årlig leiebeløp for leie av tomtegrunn.
|
|
Festet tomt
|
Leid tomt. Tomten ”bygget” står på eies av en annen enn den som eier boligen.
|
|
Finansieringsbevis
|
Dokument som bekrefter innvilget lån hos en lånegiver. Også kalt lånebevis.
|
|
Fjernvarme
|
Distribusjon og Utnyttelse av overflødig varme fra ulike prosesser, eksempelvis avfallsbrenning. Spillvarmen brukes til å varme opp vann som igjen distribueres i rør og varmer opp f. eks. boliger og andre bygninger.
|
|
Forbehold
|
Betingelse, som skal være oppfylt før en avtale eller bud er bindende.
|
|
Forkjøpsrett
|
Forkjøpsrett er en løsningsrett som blir aktuell når vedkommende eiendom selges eller overdras på annen måte. Som regel må retten gjøres gjeldende i avtalt periode i forbindelse med salget, eller i løpet av 8 uker jfr. lov om løysingsrettar. Normalt må forkjøpsrettigede betale den pris som var avtalt mellom kjøper og selger. Noen forkjøpsretter stiftes ved avtale mens andre er lovbestemte. Se for øvrig Lov om løysingsrettar av 9/12-94 nr. 64.
|
|
Forsinkelsesrente
|
Strafferente som brukes ved oversittelse av betalingsfrister. For tiden 12 % p.a. i forbrukerforhold.
|
|
Fransk balkong
|
Ikke en balkong i vanlig forstand, da den sjelden har noe gulv. Stort sett er det kun et gitter i hoftehøyde foran en glassdør.
|
|
Fremleie
|
Når en leietaker videreutleier til en annen person, men uten selv å tre ut av kontraktsforholdet med utleieren. Det består ikke noe kontraktsforhold mellom utleier og fremleier. Endel leiekontrakter har forbud mot fremleie.
|
|
Fullmakt
|
En avtale, som vanligvis er skriftlig, om at en person (fullmektigen) handler på en annens vegne (fullmaktsgiveren). En fullmakt tilbakekalles på samme måte som den er gitt, og bortfaller med fullmaktgiverens død.
|
|
G
|
|
|
Generalforsamling
|
I boligsammenheng er generalforsamling et møte hvor samtlige medlemmer i f.eks. eierseksjonssameier, boligaksjeselskap og borettslag innkalles. Generalforsamlingen er øverste myndighet.
|
|
Gjenboer
|
Bygning eller bolig med innsyn til en annen bolig.
|
|
Grunnbok
|
Register over alle faste eiendommer i Norge. Hvert tinglysningsdistrikt har sin egen grunnbok.
|
|
Grunnboksblad
|
Den side, som i grunnboken viser den enkelte eiendoms eier, heftelser og rettigheter. Hver eiendom i Norge har eget grunnboksblad med en eller flere sider. Blir i dag ført elektronisk.
|
|
|
|
|
Gårdsnr/bruksnr (gnr/bnr)
|
Nummereringssystem for eiendommer. Gårdsnummeret følger tomter utskilt fra den opprinnelige gården. Bruksnummeret gjelder for de enkelte deler den opprinnelige gården er delt inn i.
|
|
H
|
|
|
Heftelse
|
En forpliktelse i form av et pantelån, borett, forkjøpsrett etc.
|
|
Hjemmelshaver
|
Den som i følge grunnboken er oppført som eier av en eiendom.
|
|
Husbanken
|
Statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken. Viktig rolle i arbeidet med å skaffe boligløsninger til mennesker med ekstra behov for assistanse i boligmarkedet. Husbanken fremskaffer blant annet boliger, tilbyr lån, -tilskudd og -støtteordninger.
|
|
Husleie
|
Månedlig leie som skal dekke fellesutgiftene til et borettslag eller sameie, se fellesutgifter. I borettslag dekker som regel husleien betjening av fellesgjelden.
|
|
I
|
|
|
Ideell andel
|
I boligsammenheng brukes ideell andel i to sammenhenger. Den ene sammenhengen er i forbindelse med boligsameier. I noen sameier eier hver enkelt eier en ideell andel av hele sameiet. Denne andelen er uten noen bestemt betegnelse på den enkelte boenhet, men kan være merket på tinglyste planskisser som definerer de enkelte boenhetene. Denne eieformen er på vei ut, og det tillates ikke nyetablering av sameier av denne typen. Det kan være noe vanskelig å få lån på denne type eiendom, da bankene ikke får etablert noen ordentlig sikkerhet. Ved salg av ideelle andeler har de andre andelseierne forkjøpsrett til den delen som skal selges. Den andre sammenhengen gjelder fellesareal/-områder. Følger det fellesareal-/områder med din bolig, så eier du en ikke-avgrenset, ideell, andel av dette arealet-/området avsatt med en eiebrøk. For sameier er dette tatt inn i eiebrøken til den enkelte seksjonseier. Et eksempel på en ideell andel av et fellesareal kan være et boligbyggefelt med frittstående eneboliger/rekkehus/flermannsboliger, hvor man i tillegg til å eie sin egen bolig eier en andel av vei, lekeplass, parkområder m.m.
|
|
Interesseliste
|
Uforpliktende liste over interessenter til en bolig.
|
|
J
|
|
|
Juridisk person
|
Brukes om institusjoner som ikke er en fysisk person. Dette kan være et aksjeselskap, ansvarlig selskap, stat, kommune, stiftelser m.v.
|
|
K
|
|
|
Kalt loft
|
Uisolert rom under taket.
|
|
Klimaanlegg
|
Anlegg som regulerer temperatur, luftsirkulasjon og fuktighet innendørs. Også kalt aircondition eller airconditioning.
|
|
|
|
|
Kreditor
|
Den som har en fordring på en annen.
|
|
Kjøpekontrakt
|
Skriftlig avtale om kjøp, undertegnet av kjøper og selger.
|
|
|
|
|
L
|
|
|
Ligningsverdi
|
Fastesettes av Ligningsmyndighetene. En eiendoms ligningsverdi legges til grunn i selvangivelsen ved beregning av "inntekt av bolig og annen fast eiendom" og ved formuefastsettelsen. Følger eiendommen ved salg.
|
|
Lånebevis
|
Se finansieringsbevis
|
|
Lånetakst (LT)
|
En takst som skal gi grunnlag for hvor mye en eiendom kan belånes med. En lånetakst ligger i området 80-85% av verditaksten. Verditaksten skal til svare markedsverdien av eiendommen.
|
|
M
|
|
|
Matrikkelnummer
|
Fortegnelse over alle landets faste eiendommer, hvor hver eiendom har sin egen betegnelse (gnr, bnr, fnr, snr).
|
|
Megler-provisjon
|
Eiendomsmeglerens honorar for å formidle salget av en eiendom. Fastsettes ved inngåelse av salgsoppdrag.
|
|
Meldefrist
|
Tidsfrist for en eventuell forkjøpsrett.
|
|
Morarente
|
Forsinkelsesrente
|
|
Målebrev
|
Dokument utstedt av kommunen som angir areal og grenser for en tomt (både festet og selveiet).
|
|
N
|
|
|
Nominell rente
|
Den rente, som ifølge dokumentet (gjeldsbrevet) skal betales av den til enhver tid gjenværende restgjeld.
|
|
O
|
|
|
Obligasjonsleilighet
|
Ved en obligasjonsleilighet får du i realiteten kun rett til å leie en leilighet mot å yte gårdeieren et lån. Som sikkerhet skal du ha en pantobligasjon i eiendommen pålydende det betalte beløp. Vær klar over at dersom du kjøper obligasjonen for mer enn obligasjonens pålydende, risikerer du å tape forskjellen mellom pålydende og det du har betalt. Dersom gårdeieren bestemmer seg for å innløse obligasjonen, har gårdeieren nemlig kun plikt til å innløse denne for restbeløp til enhver tid.
|
|
P
|
|
|
Pant
|
Formuesgode som stilles som sikkerhet for et lån eller annen forpliktelse.
|
|
Pantattest
|
En skriftlig utskrift fra grunnboken fra tinglysingskontoret om hvilke heftelser som påhviler en fast eiendom og hvem som eier denne.
|
|
Panteheftelse
|
Tinglyst sikkerhet i en eiendom for oppfyllelse av en forpliktelse.
|
|
Pantobligasjon
|
En obligasjon, som har pant i et aktivum, f.eks. en fast eiendom, som sikkerhet for betalingen av kreditors tilgodehavende.
|
|
Prisantydning
|
Prisen eiendomsmegleren og selger blir enige om at boligen skal frembys for. Prisantydning kan med andre ord avvike fra så vel prisvurdering som verditakst. Se prisvurdering eller verditakst (VT).
|
|
Prisvurdering
|
Prisen eiendomsmegleren mener eiendommen kan selges for i markedet.
|
|
Pro & Contra-oppgjør
|
Oppgjør hvor de løpende utgifter ved en eiendom fordeles mellom kjøper og selger. Poster i oppgjøret kan være husleieinntekter, festeavgifter, kommunale avgifter osv. Oppsettet gjøres av eiendomsmegleren.
|
|
Punktfeste
|
Leie av grunn for oppføring av bygg. Bygget kan bygges ut fra et punkt i terrenget med en angitt maks størrelse. Det er da ingen definerte eiendomsgrenser eller tomtestørrelse.
|
|
R
|
|
|
Refinansiering
|
Det å løse inn et lån med et annet lån.
|
|
|
|
|
Reguleringsplan
|
En plan utarbeidet av kommunen for et areals anvendelse og benyttelse. Detaljert plan som inneholder bestemmelser om bebyggelse, veier, friluftsområder, m.m. Disse planene har avgjørende betydning for hva man har lov til og kan gjøre ved sin eiendom.
|
|
S
|
|
|
Sameie
|
Når flere eier en gjenstand, f. eks. en eiendom, i fellesskap.
|
|
Sameiebrøk
|
Se under " Eierleilighet"
|
|
Selveierbolig
|
Enebolig, rekkehus, eierleilighet, gårdsbruk eller fritidseiendom. Selveierboliger kan normalt sett selges, kjøpes, leies ut og belånes som en vanlig verdigjenstand. Ved et kjøp/salg følger et skjøte med eiendommen. Skjøtet må tinglyses hos sorenskriveren eller by-/herredsskriveren for å gi kjøper rettslig beskyttelse.
|
|
Selveierleilighet
|
Se eierleilighet (eierseksjon)
|
|
Servitutt
|
Innehaver av positive servitutter har rett til en eller annen bestemt aktiv rådighet over den beheftede eiendom, f.eks. veirett, drive jakt, hente vann. De negative servitutter gir ingen rett til aktiv rådighet over den beheftede eiendom. Som eksempler kan nevnes utsiktsklausul, forbud mot at det på en eiendom drives en spesiell virksomhet og forbud mot å bygge annet enn enebolig. Servitutter kan tinglyses.
|
|
Sokkelleilighet
|
Leilighet som ligger under bygningens ordinære førsteetasje.
|
|
Situasjonsplan
|
Et kart, som viser bygningenes plassering på grunnen.
|
|
Skifteattest
|
Skifterettens erklæring som forteller hvem som er arvinger etter avdøde.
|
|
Skjøte
|
Dokument som inneholder en erklæring om overdragelse av fast eiendom.
|
|
T
|
|
|
Takstmann
|
Autorisert person som vurderer en eiendoms tilstand og verditakst.
|
|
Tilbehør
|
I "Lov om avhending av fast eigedom" er det inntatt bestemmelser om at eiendommen skal overdras med de innretninger og gjenstander som etter lov, forskrift eller annen offentlig vedtak skal være der. Loven slår også fast at varig innretning og utstyr som enten er fast montert eller som er særskilt tilpasset bygningen skal medfølge. Bestemmelsene kan fravikes ved avtale. Norges Eiendomsmeglerforbund har utarbeidet en liste som viser hvilket løsøre som alltid skal følge eiendommen dersom dette var på eiendommen ved kjøpers besiktigelse, og annet ikke er avtalt.
|
|
Tilstandsrapport
|
Rapport over bygningers tilstand. Rapporten utarbeides av en bygningskyndig, som gjennomgår bygningen.
|
|
Tilvalg
|
Interiør- og ekstriørvalgmuligheter i en tilvalgsmeny. Boligkjøper ved nybygg har ofte mulighet til å gjøre visse ekstra valg ved boligen mens den er under oppføring. Eksempel kan være gulvmaterialer og farge på vegger.
|
|
Tinglysing
|
Registrering av rettigheter og forpliktelser på den enkelte eiendoms grunnboksblad.
|
|
Tinglysingsgebyr
|
Gebyr til tinglysingskontoret for å få dokumenter tinglyst.
|
|
Tvangssalg
|
Tvangsmessig salg av en eiendom eller en løsøregjenstand, som en kreditor har foretatt utlegg i. Ved tvangssalg av fast eiendom bortfaller de panterettigheter som ikke blir dekket av den kjøpesum eiendommen oppnår ved salget. Den personlige fordring mod debitor består derimot etterepå. Tvanggsalg foregår med utpekt medhjelper som ofte er statsautorisert eiendomsmegler.
|
|
U
|
|
|
Undersøkelsesplikt
|
I forbindelse med kjøp og salg av fast eiendom brukt som betegnelse for at kjøper har en plikt til å undersøke eiendommen for feil og mangler.
|
|
V
|
|
|
Vedtekter
|
Bestemmelser. Vedtekt er et navn som brukes på dokumenter som bestemmer hvordan en organisasjon skal drives. Vedtektene spesifiserer oftest organisasjonsstrukturen, opprettelse av et styre, maktfordeling, formålet med organisasjonen og mer.
|
|
|
|
|
Verditakst (VT)
|
Verditaksten skal speile prisen selger kan få for eiendommen i et såkalt normalmarked. Verditaksten fastsettes vanligvis av en takstmann. Taksten er en skjønnsmessig vurdering og kun veiledende.
|
|
Visning
|
Fremvisning av boligen hvor de som er interesserte i å kjøpe kan ta den nærmere i øyesyn. Kan organiseres privat, men som oftest arrangeres en visning gjennom en eiendomsmegler.
|